Johan Pillgram-Larsen døde av kreft 27. september 2025, 81 år gammel.
Han var født i Skien i 1944 og fullførte gymnaset der i 1963. I 1971 ble han cand.med. i Oslo. Han begynte ved Ullevål sykehus i 1976, først på anestesiavdelingen, siden på Kirurgisk avdeling III, der han ble spesialist i generell kirurgi, karkirurgi og torakskirurgi. Fra 1987 var han overlege på denne avdelingen frem til han gikk av med pensjon 70 år gammel.
Ved siden av kirurgien hadde han en omfattende militær karriere og avanserte til oberstløytnant. Fra 2001 var han forsvarets overlege i kirurgi, og han var æresmedlem i American Association for the Surgery of Trauma. Hans utdanning og praksis innen kirurgi, anestesiologi og militær aktivitet bidro sterkt til at Ullevål sykehus ble Norges akuttkirurgiske flaggskip, med dokumenterte resultater på høyt internasjonalt nivå. Han brukte sine helt spesielle organisatoriske og pedagogiske evner til å bygge opp et velfungerende arbeidsteam, som kontinuerlig benyttet seg av sykehusets store tverrfaglige kompetanse. Hver uke hadde vi en kritisk selvransakelse i et åpent faglig møte hvor vi evaluerte diagnose og behandling av siste ukes pasienter. Gevinsten av denne strategien, og det store volumet av skadde pasienter som kom til Ullevål sykehus, ble tydelig etter terrorangrepene 22. juli 2011. Johan var selv på vakt den kvelden. Mye av rosen som ble gitt til Ullevål sykehus i etterkant, kan tilskrives hans utrettelige forarbeid.
Johan formidlet sin kliniske erfaring med stort pedagogisk engasjement gjennom praktisk veiledning, foredrag og artikler. Hans sentrale rolle i krigskirurgikurset, det årlige kurset i pre- og postoperativ behandling og intensivmedisin, var ettertraktet, og hans rolle i den praktiske undervisningen torakskirurgisk avdeling ga studenter og underordnede leger, ble høyt verdsatt.
Vi var Johans medarbeidere og venner gjennom mange år og skiftende tider. Vi har erfart og hatt glede av hans store intellektuelle kapasitet og arbeidsevne. Ingen kunne lese en tilsendt tekst og komme med konstruktive bemerkninger bedre enn ham. Han stilte høye krav til seg selv og til sine medarbeidere. Til tider kunne han være krass mot dem han mente ikke var etterrettelige eller som ikke fulgte spillets regler, og da var han ikke alltid diplomatisk. Man kan være fristet til å bruke karakteristikken som ble gitt av en engelsk kollega: «He did not suffer fools easily.»
Johan hadde imidlertid en utrolig evne til å gå i seg selv, erkjenne og beklage, og han var aldri blind for sine egne feil. Han stilte alltid villig opp som assistent og problemløser. Mange leger under utdanning ved Ullevål sykehus erfarte at Johan kom til operasjonsstuen uten opphold for å bistå i å løse praktiske problemer når det kirurgiske forløpet ikke gikk som forventet.
Vi er takknemlige for den tid vi fikk sammen med ham, både profesjonelt og som en inspirerende venn.