Artikkel
Er viktige medisinske termer i ferd med å bli redusert til retoriske virkemidler i markedsføring av legemidler, kosmetikk og alternative behandlinger?
Illustrasjonsfoto: molchanovdmitry/iStock. Tilpasset av Tidsskriftet
Nevroplastisitet handler om at nervesystemet vårt fra fosterlivet og i varierende grad gjennom livet blir påvirket og formet av våre omgivelser (1) . Med en slik plastisitet vil hjernen og resten av nervesystemet utvikle seg på en hensiktsmessig måte (2) .
Som medisinstudent skrev jeg min semesteroppgave om nevroplastisitetens betydning ved behandling av depresjon. Etter å ha levert og forsvart oppgaven spurte min professor om jeg hadde tenkt noe over om begrepet blir misbrukt av legemiddelindustrien i deres markedsføring av nye antidepressiver. Naiv og nyforelsket i nevroplastisitetens fortreffeligheter hadde jeg skrevet en litteraturgjennomgang på 60 sider om alle mulige måter nevroplastisitet kan økes på. Jeg oppfattet økt nevroplastistitet utelukkende som et argument for at noe ble bedre.
Det fins utallige tiltak og medisiner med egenskaper som øker nevroplastisiteten (1) , uten at vi alltid vet hva dette har å si. De fleste er kjent med at barns hjerner er ekstra «plastiske», formbare, men det er jo også dette som gjør deres utvikling særlig sårbar. Maladaptiv nevroplastisitet kan også fremme uhelse og sykdom (3) .
Moteord i populærkulturen
Moteord i populærkulturen
Nå snakker «alle» om nevroplastisitet. Jeg blir fortalt at vi bygger nye hjernebaner i yogatimen. Uttrykket nevrokosmetikk er brukt for å beskrive hvordan hudkremer påvirker våre emosjoner gjennom hjerne-hud-forbindelsen (4, 5) . Et kosmetikkfirma skriver på sin nettside at «for å utløse nevroplastisitet, trenger du ganske enkelt å gjenta positive handlinger» (6) . Jeg har sett at nevroplastisitet blir nevnt i sammenhenger som spriker fra dietter og søvn til psilocybin og traumeterapi. Samtidig har jeg til gode å se at noen advarer om at økt nevroplastisitet (dersom den nevnte «intervensjonen» virkelig virker) også kan ha negative konsekvenser.
Bruk og misbruk av fagtermer
Bruk og misbruk av fagtermer
Det er slutt på den tiden da legene «eide» sine fagtermer alene. Nå brukes medisinske fremmedord bevisst i markedsføringen av kosmetikk og alternative behandlingsformer. Ordene kan ofte være så fremmede i slike sammenhenger at heller ikke legene vet hva de betyr.
Den forflatende bruken av uttrykket nevroplastisitet kan ses på som et eksempel på det hjerneforskeren Per Brodal for noen år siden kalte nevrokulturell imperialisme i et essay i Tidsskriftet (7) . Dette fenomenet, der presise og ofte ganske smale fagtermer tas ut av sin faglige kontekst og blir del av populærkulturen som vage moteord, rammer ofte nevrovitenskapene. Men også andre deler av biomedisinsk forskning rammes.
Den økende bruken av ordet kan føre til at flere leger vil møte det i sin kontakt med pasienter. Som leger må vi klare å skille nevroplastisitet i klinisk forskning og praksis fra nevroplastisitet brukt som et retorisk virkemiddel i markedsføring av produkter og tjenester.