Foto: St. Olavs hospital
I 1986 kom en ung kirurg til det som den gang het RIT, Regionsykehuset i Trondheim. Han hadde stor bart, mørkt og bustete hår, hornbriller og godt humør. Født i Trondheim, gått på Ringve og studert medisin i Oslo. Vi hadde begynt på kirurgen mer eller mindre samtidig, og ble etter hvert en gruppe med stort initiativ, virkelyst og fantasi, noe som kom til å prege kirurgisk avdeling, og gastrokirurgisk enhet, i flere år.
Vi deltok med liv og lyst i innføringen av laparoskopisk kirurgi i Norge, hadde faglige seminarer på Hjerkinn og på Hurtigruta og arrangerte en internasjonal kongress på Dragvoll, med innlagt hopprenn. Jan Eirik var sentral i alt dette. Han var en svært god kirurg med store praktiske og teoretiske ferdigheter. Hans sentrale kirurgiske interessefelt var nok reservoarkirurgi, men han mestret hele vårt store fagfelt.
Etter hvert ble han mer interessert i og opptatt av administrasjon og ledelse. Han var sentral i arbeidet med RIT 2000, det nye sykehuset på Øya. Han har også innehatt direktørstillinger ved Helse Midt-Norge og ved Oslo universitetssykehus. Vi beholdt likevel kontakten gjennom Fiskarlaget, en gruppe fra St. Olavs som møttes årlig. Fiskarlaget hadde ikke noe med fisk å gjøre, kanskje bortsett fra menyen. Treffene var både sosialt og faglig givende og ga grunnlag for sosial kontakt også senere, selv om våre karriereveier skilte lag.
Jan Eirik var en god venn, en dyktig kirurg og hadde et sosialt talent som var til stor nytte i hans utfordringer på ledersiden, både ved St. Olavs hospital og i Oslo. Dette illustreres kanskje best av at han, mens han var sjef på Røros, delte kontor med hovedtillitsvalgt for Legeforeningen ved St. Olavs. Dette foranlediget mange diskusjoner og mye moro.
Våre tanker i denne tunge stunden går til Trine, Espen og Katinka i deres sorg. Vi lyser fred over Jan Eiriks minne.