Cellulitter er noe annet enn cellulitt

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Cellulitt er en bakteriell infeksjon i hudens dypere lag og må behandles med antibiotika. Cellulitter, derimot, også kjent som appelsinhud, er vanlige og ufarlige hudforandringer, oftest på lår og nates hos voksne kvinner.

    Cellulitt (på engelsk cellulitis) er en bakteriell infeksjon i nedre del av dermis og subkutant vev, oftest på en ekstremitet (1). Tilstanden kjennetegnes av smerte, feber og lokalisert erytem og ødem (figur 1) og kan være livstruende uten behandling med antibiotika. Erysipelas er en mer overflatisk infeksjon i øvre del av dermis og kan være vanskelig å skille fra cellulitt (1). Ved nekrotiserende bløtdelsinfeksjon vil infeksjonen også omfatte overflatisk og dyp fascie og muskler (2). Disse sykdommene skyldes patogene bakterier, oftest ulike typer streptokokker og stafylokokker, som får innpass gjennom sprekker og sår i huden.

    Figur 1 Cellulitt. Foto: Science Photo Library / NTB
    Figur 1 Cellulitt. Foto: Science Photo Library / NTB
    Appelsinhud

    Appelsinhud

    Cellulitt må ikke forveksles med cellulitter. Cellulitter (på engelsk cellulite eller cellulites) er forandringer i huden, oftest på lår og nates hos kvinner, der hudens overflate fremstår som ujevn og bulkete (3) (figur 2). På norsk er slike hudforandringer også blitt kalt appelsinhud og vaffellår (4–6), og på fransk peau d'orange (6). Den tradisjonelt korrekte medisinske betegnelsen er gynoid lipodystrofi (7).

    Figur 2 Cellulitter (gynoid lipodystrofi). Foto: VladimirFLoyd/iStock. Tilpasset av Tidsskriftet
    Figur 2 Cellulitter (gynoid lipodystrofi). Foto: VladimirFLoyd/iStock. Tilpasset av Tidsskriftet

    Tilstanden skyldes en herniering av subkutant fettvev inn i dermis og fibrøse bindevevsforandringer. Årsaken er ukjent, men tilstanden antas å skyldes en kombinasjon av genetikk, hormonell ubalanse, lavgradig inflammasjon, overvekt, diett og flere livsstilsfaktorer (3, 7). Forekomsten blant voksne europeiske kvinner er rapportert å være så høy som 80–90 %, mens tilstanden er sjeldnere blant kvinner med østasiatisk bakgrunn og er sjelden hos menn (3, 7).

    Internasjonalt finnes det en rekke behandlingstilbud mot cellulitter, inkludert topikale midler, massasje, strålebehandling, laser, injeksjoner og subcisjon, dvs. transkutan kutting av fibrøst bindevev (7, 8). Effekten av slike behandlinger er imidlertid dårlig dokumentert.

    Normaltilstand eller sykdom?

    Normaltilstand eller sykdom?

    Den økende interessen for cellulitter har historisk sett vært knyttet til kosmetikkindustrien i vestlige land, særlig i USA. Betegnelsen dukket ifølge Wikipedia opp i 1920-årene i markedsføringen av spa- og skjønnhetstjenester (9). Den fikk et oppsving i engelskspråklige publikasjoner på slutten av 1960-årene, etter sigende etter en artikkel i magasinet Vogue (9). Første treff på cellulite i Oxford English Dictionary er nettopp fra Vogue i 1968, mens cellulitis er registrert siden 1849 (10).

    Cellulitter må betraktes som et normalfenomen. Det er blitt omtalt som en oppfunnet sykdom (invented disease) for å promotere hudpleieprodukter og andre behandlinger med tvilsom effekt (11). Det er uheldig og skaper forvirring når cellulitter, dvs. betegnelsen på et hyppig forekommende og ufarlig fenomen, likner så mye på betegnelsen på en potensielt livstruende sykdom som cellulitt.

    Kommentarer  ( 1 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler