Foto: Tore Oksholen / Universitetsavisa
Vår kjære kollega Lars Johan Vatten (20.8.1952–14.7.2025) døde uventet i sommer etter kort tids sykdom. Han ble 72 år og skulle hatt mange gode år igjen. Slik ble det dessverre ikke.
Lars ble født i Trondheim i 1952, vokste opp på Sunndalsøra, tok sin examen artium ved Gudbrandsdal landsgymnas på Vinstra og utdannet seg til lege ved Universitetet i Tromsø i 1980. Turnustjenesten utførte han ved Fylkessjukehuset i Molde og distriktstjeneste i Sunndal kommune. Han var også allmennlege i Helsetjenesten ved Universitetet i Tromsø, før han i 1985 flyttet til Trondheim og ble bedriftslege i SINTEF. Han tok en mastergrad i Public Health ved University of South Carolina i 1988, før han disputerte for den medisinske doktorgraden ved Universitetet i Trondheim i 1990. Han ble professor i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU i 1996. Institutt for samfunnsmedisin ble også hans hjemstavn, selv om han i løpet av årene hadde flere engasjement ved andre norske og utenlandske institusjoner. Den siste tiden bodde han på Lillehammer.
Kreftepidemiologi var hans spissområde, og her var Lars en internasjonal kapasitet. For instituttet og fakultetet har han hatt stor betydning, blant annet i oppbyggingen av epidemiologi som fagområde, men også som sentral bidragsyter i utformingen av medisinstudiet ved NTNU. Mange vil huske ham som en omsorgsfull veileder, klok mentor og fremragende formidler og underviser. Lars var oppmerksom og støttende til alle som viste interesse og innsats. De som kom ham ekstra nært, fikk en lojal venn for livet.
Lars sitt akademiske virke var preget av engasjement, integritet og høy etisk standard. Hans meritter som forsker gav ham flere utmerkelser, blant annet Kong Olav Vs kreftforskningspris i 2010. Han ble også innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Som forsker stilte han store krav til seg selv og de rundt seg og var glødende nysgjerrig og ambisiøs på vegne av faget og forskningen.
Fra 2006 var han medlem og etter hvert leder av styringsgruppen for de store norske folkehelseundersøkelsene under Folkehelseinstituttet, CONOR. Hans brede internasjonale anerkjennelse gjenspeiles blant annet i hans roller ved International Agency for Research on Cancer (i WHO/FN), Harvard T.H. Chan School of Public Health, Karolinska Institutet og University of Bristol, hvor han var æresprofessor. Slik var han også et brohode for fagmiljøet og fakultetet mot attraktive internasjonale samarbeidspartnere.
Lars har satt dype spor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap og blir husket som en høyt skattet kollega og venn. Våre tanker går til familien, og vi lyser fred over hans minne.