Artikkel
Leger er sjeldnere i kontakt med helsetjenesten for depresjon enn andre med høy utdanning – og har ikke forhøyet selvmordsrate, viser ny studie.
Tidligere forskning på depresjon blant leger har hovedsakelig vært basert på selvrapporterte data (1, 2) . En internasjonal oversiktsartikkel som inkluderte over 17 000 leger fra 18 land, rapporterte at 29 % hadde depresjon eller depressive symptomer (1) . Vi har til nå ikke hatt kunnskap om diagnostisert depresjon blant leger i Norge.
I vår studie undersøkte vi forekomsten av depresjonsdiagnoser i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i perioden 2008–21 (3) . Vi tok utgangspunkt i registerdata for åtte yrkesgrupper: leger, veterinærer, tannleger, psykologer, farmasøyter, fysioterapeuter, sykepleiere og teologer. Disse ble sammenlignet med andre personer med høyere utdanning (bachelorgrad, mastergrad eller mer) og personer med lavere utdanning (ingen høyere utdanning registrert). Vi analyserte også forekomsten av selvmord i samme periode. Kun yrkesaktive personer i perioden 2008–21 ble inkludert i analysen.
Hva fant vi?
Hva fant vi?
Legene var sjeldnere i kontakt med helsetjenesten (både primær- og spesialisthelsetjenesten) for depresjon sammenlignet med andre med høyere utdanning. Blant de åtte profesjonene skilte psykologer og teologer seg ut med høyere forekomst av depresjonsdiagnoser i spesialisthelsetjenesten, mens sykepleiere og teologer hadde økt forekomst i primærhelsetjenesten.
Vi fant at leger ikke hadde høyere selvmordsrate enn andre med høyere utdanning, og de hadde signifikant lavere selvmordsrate sammenlignet med personer med lavere utdanning
Når det gjaldt selvmord, fant vi at leger ikke hadde høyere selvmordsrate enn andre med høyere utdanning, og de hadde signifikant lavere selvmordsrate sammenlignet med personer med lavere utdanning. Ingen av de andre yrkesgruppene hadde forhøyet selvmordsrate i forhold til referansegruppene.
Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?
Dersom det er akutt selvmordsfare, ring
113 . Ring legevakt på tlf.
116117 for øyeblikkelig hjelp.
Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging har en nettside der du finner en oversikt, tilpasset dine behov, over hvor du kan ringe hvis situasjonen er mindre akutt:
Nssfinfo.no . På din kommunes nettsider kan du se hvilke andre lavterskeltilbud som er tilgjengelige der du bor.
Hva betyr resultatene?
Hva betyr resultatene?
At leger sjeldnere får en depresjonsdiagnose, er i tråd med tidligere funn – blant annet en ny norsk registerstudie der man undersøkte hvor fastleger søker hjelp ved egen sykdom (4) . 22 % av fastlegene hadde søkt hjelp hos fastlege, mens tilsvarende tall for kontrollgruppen var 62 %. 1,6 % av fastlegene hadde hatt kontakt med psykiater, sammenlignet med 0,6 % i kontrollgruppen.
Dette tyder på at leger, til tross for lav kontakt med helsetjenesten totalt sett, i større grad oppsøker psykiatrisk hjelp når de først søker hjelp, men det kan også reflektere høy terskel for å be om støtte. Det er godt dokumentert at mange leger kvier seg for å søke hjelp for egne psykiske helseplager, og mange benytter heller selvbehandling (4, 5) . Vi vet derfor ikke om den lave forekomsten av depresjonsdiagnoser skyldes at færre leger faktisk er deprimerte – eller om det skyldes underrapportering og lav hjelpsøking.
Hva med de andre yrkesgruppene?
Hva med de andre yrkesgruppene?
Psykologene var mer i kontakt med spesialisthelsetjenesten, men ikke med primærhelsetjenesten. Det kan tyde på at de venter lenger med å søke hjelp – og gjør det først når symptomene er blitt alvorlige. Teologene skilte seg ut som den eneste yrkesgruppen med høyere forekomst av depresjonsdiagnoser i begge deler av helsetjenesten. Dette er en lite undersøkt gruppe, men deres arbeid med eksistensielle spørsmål og menneskelig lidelse kan innebære betydelig emosjonell belastning.
En positiv utvikling
En positiv utvikling
Vi har nylig vist at selvmordsraten blant utdannede leger i Norge har falt siden 1980-årene (6) . I denne nye studien ser vi at den heller ikke har vært forhøyet blant yrkesaktive leger i perioden 2008–21. Dette er en positiv utvikling, som samsvarer med funn fra internasjonale studier (7) .
Studien er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Legeforskningsinstituttet. Forfattergruppen besto av Helene Seljenes Dalum, Erlend Hem, Øivind Ekeberg, Kim Stene-Larsen og Lars Johan Hauge. Originalartikkelen finner du med åpen tilgang hos Journal of Affective Disorders Report (3) .