Denne problemstillingen kan kanskje knyttes opp til en påstand om at vitenskapelige bevis ikke foreligger (1), altså at det ikke foreligger absolutte sannheter. Teorien er da at det man skal søke, ikke er sannhet, men sterk evidens for konklusjoner, som det er formulert: «The primary criterion and standard of evaluation of scientific theory is evidence, not proof» (1). Poenget er at ny evidens, eller variert fortolkning av foreliggende evidens, kan endre og aller helst forbedre foreliggende konklusjoner.
I tråd med dette, bekymringen for å få ny helseminister i USA var at sterk evidens kunne bli ignorert (2). Dette betyr ikke at alt flyter, eller som det er formulert for noen av våre grunnleggende teorier: Det er «very, very, very, very, very unlikely» at de en dag vil vise seg å være feil (1). Noen eksamensspørsmål bør derfor kunne oppfattes å gi riktige svar.
Det som er mer bekymringsfullt enn studentenes usikkerhet er tilsynelatende manglende usikkerhet hos, for eksempel e-helse som håndterer våre begreper som å uttrykke endelige og entydige sannheter.
Ordbruken er viktig. I naturvitenskap bør ordene bevis og evidens oppfattes som premisser, men at endelige konkusjoner ikke trekkes, det i motsetning til når ordene brukes i rettspleien. Også opp gjennom tidene har ordene hatt variert betydning, likeledes er det forskjellige betydninger i ordbøker.
Evidens og usikkerhet
Denne problemstillingen kan kanskje knyttes opp til en påstand om at vitenskapelige bevis ikke foreligger (1), altså at det ikke foreligger absolutte sannheter. Teorien er da at det man skal søke, ikke er sannhet, men sterk evidens for konklusjoner, som det er formulert: «The primary criterion and standard of evaluation of scientific theory is evidence, not proof» (1). Poenget er at ny evidens, eller variert fortolkning av foreliggende evidens, kan endre og aller helst forbedre foreliggende konklusjoner.
I tråd med dette, bekymringen for å få ny helseminister i USA var at sterk evidens kunne bli ignorert (2). Dette betyr ikke at alt flyter, eller som det er formulert for noen av våre grunnleggende teorier: Det er «very, very, very, very, very unlikely» at de en dag vil vise seg å være feil (1). Noen eksamensspørsmål bør derfor kunne oppfattes å gi riktige svar.
Det som er mer bekymringsfullt enn studentenes usikkerhet er tilsynelatende manglende usikkerhet hos, for eksempel e-helse som håndterer våre begreper som å uttrykke endelige og entydige sannheter.
Ordbruken er viktig. I naturvitenskap bør ordene bevis og evidens oppfattes som premisser, men at endelige konkusjoner ikke trekkes, det i motsetning til når ordene brukes i rettspleien. Også opp gjennom tidene har ordene hatt variert betydning, likeledes er det forskjellige betydninger i ordbøker.
Litteratur:
1. Kanazawa S. Common Misconceptions About Science I: «Scientific Proof». Psychology today 16.11.2008. https://www.psychologytoday.com/us/blog/the-scientific-fundamentalist/200811/common-misconceptions-about-science-i-scientific-proof Lest 9.8.2025.
2. Naustdal ID. Ventes å bli helseminister: Ramaskrik. Dagbladet 15.11.2024. https://www.dagbladet.no/nyheter/ventes-a-bli-helseminister-ramaskrik/82239077 Lest 9.8.2025.