Elsker høyt tempo
Det begynte visst allerede i barndommen, i rekkehuset i Nittedal.
– Mor og far syntes nok at jeg var veldig aktiv. Timeplanen min var fullpakket.
Så da unge Lofthus, som allerede drev med alt, skulle begynne med fotball, satte foreldrene ned foten.
– Men jeg snek meg ut på treninger, og etter en stund fikk foreldrene mine en regning fra fotballaget i postkassa, ler hun.
Det var ingeniørfaren som ville at de to søstrene Lofthus skulle gripe alle muligheter og ha troen på seg selv.
– Pappa var interessert i kunnskap og naturfag. Han var opptatt av at vi skulle lære nye ting og utfordret oss til å ta ansvar og stille opp.
En tenkepause.
– Det er klart det har formet meg.
Da var det kanskje ikke så rart at Lofthus som medisinstudent opprettholdt sitt sedvanlige tempo og timeplanpakking. Underveis var hun medlem både i studentutvalget, koret, fakultetsstyret, paradeorkesteret og Medicinerforeningen. Ja, for ikke å snakke om økonomistudiet hun tok ved siden av.
– Akkurat det var mannen min (Asle W. Medhus, nå klinikksjef på Oslo universitetssykehus, journ.anm.) sin skyld, skyter hun inn, og fortsetter:
– Han gjorde det under turnustjenesten sin og fikk meg med som medisinstudent. Vi ordnet noen spesialavtaler på gruppearbeid og sånn, smiler hun.
– Hva fristet deg inn i ledelse?
– Kanskje er det noe jeg har med hjemmefra. Man er alltid avhengig av at noen er villige til å lene seg frem og ta ansvar. Allerede i studentutvalget under studiet begynte jeg med det. Noen ganger kan det være tilfeldig. Men jeg synes det er spennende å få til ting sammen med andre mennesker. Det å sette sammen gode team, og få ut potensialet til alle medlemmene, er virkelig noe jeg synes er kjempegøy.
Det å sette sammen gode team, og få ut potensialet til alle medlemmene, er virkelig noe jeg synes er kjempegøy