Nye referanseintervaller for tyreoideaprøver endrer diagnoser

Vi bør tenke nytt når det gjelder referanseintervallene for målinger av tyreoideafunksjon, ifølge en ny studie.

Dagens referanseintervaller for å måle tyreoideafunksjon tar angivelig ikke nok hensyn til variasjoner på gruppenivå, ifølge en ny tversnittstudie (1). Studien hadde som mål å undersøke om referanseintervallene for tyreoideastimulerende hormon (TSH), tyroksin og trijodtyronin kunne bli mer spesifikke. Studien besto av to store datasett: ett fra en befolkningsundersøkelse i USA med flere enn 8 000 deltakere, og ett fra rutinesjekk av flere enn 300 000 pasienter ved sykehus i Kina. De nye, spesifikke intervallene ble sammenliknet med intervallene i dagens praksis for å se om de ville ha betydning for diagnostiseringen. Nye referanseintervaller ble definert for de ulike undergruppene og forskjellige kombinasjoner av alder, kjønn og etnisk bakgrunn..

Studien viste at TSH-nivået økte med alder, mens trijodtyronin-nivået sank. Kvinner hadde generelt lavere tyroksin-nivåer, og hvite deltakere hadde høyere TSH-nivåer enn de øvrige. Justeringen til gruppespesifikke referanseintervaller førte til at nesten halvparten av gruppen ikke lenger oppfylte kriteriene for subklinisk hypotyreose, og mange av disse ble reklassifisert til å ha normal tyreoideafunksjon. Disse funnene gjaldt både USA og Kina.

– TSH-måling i serum er mye brukt for screening og diagnostisering av tyreoideasykdommer, men referanseområdet er nokså bredt og individuelt, noe som kan gjøre tolkningen vanskelig, sier Sara S. Hammerstad, som er overlege og professor ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus og Universitet i Oslo.

– Det amerikanske datasettet er nok representativt for populasjonen, mens datasettet fra Kina er samlet fra rutinehelsesjekk ved sykehus og er antagelig mindre representativt. På tross av store n-tall, er det kun gjort én enkelt måling per person. I datasettet fra USA er det brukt målinger av totalt og fritt hormon, mens den kinesiske studien er basert på fritt tyroksin og trijodtyronin. Selv om det derfor finnes svakheter ved begge studier, gir de nokså like resultater og finner samme aldersrelaterte trend for TSH, tyroksin og trijodtyronin, sier Hammerstad. Hun mener man bør vurdere å innføre alders- og kjønnsspesifikke referanseområder for TSH-målinger for å unngå overdiagnostisering hos eldre personer.