Smerter er hovedsymptom
Nyrene beveger seg ved overgang fra liggende til stående stilling, dessuten ved hvert eneste åndedrag som følge av diafragmabevegelse. Hos enkelte kan bevegelsen være eksessiv og gi opphav til plager. Ofte angis at bevegelse på > 5 cm eller mer enn to virvelhøyder er patologisk. De fleste med så stor bevegelighet er uten symptomer, men det antas at 20 % kan ha symptomer og behov for behandling (3). Smertene antas å være forårsaket av obstruksjon i overgangen nyrebekken-ureter, grunnet avklemming når nyren faller ned – med påfølgende trykkstigning, som kan lede til hydronefrose. Når nyren endrer leie, blir karstilken forlenget – med avsmalning av nyrearterien med påfølgende nyreiskemi, som i sin tur kan lede til hypertoni (Goldblatt-nyre) (3) – (5). Om tilstanden vedvarer over lang tid, antas den å kunne forårsake fibromuskulær dysplasi, med nyrearteriestenose til følge.
Den typiske pasient er en ung, slank kvinne som klager over varierende grad av smerter i høyre abdominalhalvdel eller flanke som typisk opptrer i stående stilling og under aktivitet, med lindring når hun legger seg ned. Noen kan typisk ha smerter når de ligger på venstre side, med lindring ved å ligge på høyre side. Noen pasienter opplever (gjentatte) nyrebekkenbetennelser.
Smerteangivelsen kan variere fra den kolikkartede (Dietls krise) til dumpe, stikkende smerter i stående eller sittende stilling med lindring når man ligger. Mange opplever kraftig kvalme, noen med brekninger. Hos slanke pasienter kan ofte nyren palperes under kostalbuen i stående stilling eller i kne-albue-leie, nyren er ofte palpasjonsøm og balloterer mer enn normalt (3, 6, 7).